Designsystem

De fleste designsystemer feiler i fraværet av enten design eller teknologi. Et system laget kun av utviklere ender ofte som funksjonelt, men uten form og med kompleksistet på feil steder. På den andre siden vil et designsystem laget kun av designere ofte se pent ut, men kan mangle kraften til å skalere. Og som regel fungerer det dårlig i den virkelige verden.

For å få til noe varig må designsystemer bygges av begge fagfelt. Det betyr designere som tenker i strukturer, variabler og systemlogikk. Og utviklere som forstår verdien av detaljer, visuell helhet og brukervennlighet.

Variablene som legges i bunnen må kunne skrus på over tid. De kan ikke bare være tilfeldige valg, men bevisste beslutninger som gjør at systemet lever og kan utvikles videre.

Når design og teknologi drar i samme retning, blir resultatet mer enn dokumentasjon. Det blir et levende verktøy som holder seg relevant, forståelig og nyttig.

Et godt designsystem handler ikke om flest funksjoner eller størst mulig bibliotek av komponenter. Det handler om å finne de enkle fellesnevnerne. Når systemet blir for komplisert, ender man fort opp med snarveier som å bygge egne løsninger på siden. Når det er for tynt, mister det kraft og mening. Det beste systemet er det som finner balansen midt i mellom, og gjør jobben uten å stå i veien.

Et designsystem som er vanskelig å vedlikeholde blir fort en sovepute. Da flyttes komplikasjonen over på de som bruker det, og gevinsten forsvinner. På et tidspunkt må man da ta en stor overhaling. Skal systemet ha verdi over tid må det rigges for levetid: enkelt å oppdatere og videreutvikle, lett å dele og robust nok til å stå i hverdagen. Det er først da det blir en investering som varer.

Et godt system skal kunne forstås lenge etter at det ble laget. Når markupen er ryddig og semantisk riktig, blir det enklere å vedlikeholde, enklere å bygge videre på og enklere å skjønne hva som er hva når ting har gått litt i glemmeboka.

Et designsystem må fungere for alle brukere. Når semantikken er riktig, blir innholdet forståelig også for skjermlesere. Det gir bedre opplevelser, og gjør systemet universelt brukbart, og ikke bare visuelt pent. Med det økende inntoget av robotter i hverdagen er dette viktigere enn noen sinne.

Vi bygger vanligvis designsystemene i React, men har også utviklet dem i Angular og andre rammeverk. På designsiden jobber vi ofte i Figma, som gjør det enkelt å koble design og kode. Det viktigste er likevel ikke verktøyene i seg selv, men at systemet snakker samme språk som organisasjonen og er rigget for videreutvikling over tid.

Vi har laget designsystemer for alt fra små team til store organisasjoner. Blant dem er Klassekampen, Fagforbundet, Aidn, Arbeiderpartiet, Maxbo, Norwegian, Faktisk, Empet og flere til.

Felles for disse er at vi ikke ser på design og teknologi isolert. Vi ser på organisasjonen som skal bruke systemet, og hvordan det kan forvaltes i praksis. Slik blir resultatet løsninger som faktisk fungerer i hverdagen, og ikke bare på papiret.

Et designsystem uten dokumentasjon kan ha kort levetid. Likevel er ikke målet å skrive romaner, men å lage dokumentasjon som er praktisk, tydelig og enkel å finne fram i. Man skal slippe å lese lange tekster før man finner det man faktisk leter etter.

Vi legger vekt på å dokumentere slik at det faktisk hjelper i hverdagen, både for designere og utviklere. Metoder som agents.md og andre enkle formater gjør at dokumentasjonen blir et arbeidsverktøy, ikke bare en rapport som samler støv.

Samtidig jobber vi også med andre AI-implementeringer for å gjøre dokumentasjonen mer levende. Ved å la systemene selv bidra til oppdateringer, kan dokumentasjonen holdes hyppigere og mer relevant uten at alt må gjøres manuelt.